Derfor er jeg ikke redd for å dø... - IISA

Derfor er jeg ikke redd for å dø…

Et brev fra en Amazone….

Kjære deg som leser dette. Kanskje vet du hvem jeg er, kanskje er dette første gangen du hører om meg. Uansett, så vil jeg dele noe med deg som muligens vil trigge noe hos deg. Provoserende? Gjenkjennende? Jeg vet ikke hvor mange mennesker som lever slik som meg, men jeg vet at flere og flere stiller meg dette spørsmålet – har du ikke frykt? Plutselig så slo det meg en dag: nei jeg har faktisk ikke det lenger.

Se om du kan være med på disse ord, uten å dømme, uten å tenke på hva du mener om dette før du har lest alt, se om du kan være åpen – i hjertet – i sjelen – i tankene… fordi vi har vært gjennom et skifte og nå begynner det nye å vise seg, for meg – og kanskje for deg?

Mitt navn er Iisa. Jeg har diagnosen uhelbredelig kreft og jeg er et lykkelig menneske som lever uten frykt.

(Kanskje har du hørt om meg som «Lucky Linda», den tiden er over)

Jeg har levd med denne diagnosen siden 3.september 2013, i over 5 år. Brystkreft med spredning til lungene. Jeg har fjernet et bryst. Jeg hadde 8 svulster i lungene mine som ikke kunne gjøres noe med. Nå nylig har jeg vært gjennom 2 mislykkede operasjoner for å få et nytt bryst. Jeg er fortsatt en Amazone.

Kreften min vises ikke nå, men jeg har ingen garanti for hvor lenge det er slik. Har du noen garantier i livet? Legene har satt en datostempling på meg som sier at jeg ikke blir gammel. Det er statistikk. All logikk sier at jeg kommer til å dø fordi jeg har diagnosen uhelbredelig kreft. Noen blir veldig sinte når jeg snakker om dette, og mener jeg er grusom som deler mine meninger. Det er helt ok for meg, jeg ligger ikke våken lenger på natten og tenker på hatmeldingene. Det sier mer om de som skriver enn om meg tenker jeg. Min kraft er sterk.

Jeg tror at om menneskeheten skal gå fremover, om vi skal utvikle oss så må noen mennesker tørre å ytre sine spesielle meninger, opplevelser og tanker. Jeg er ingen lege. Jeg er bare et menneske som har noen erfaringer i livet som jeg deler. Hvis det er skummelt for noen, så… jeg skal stå i det. Hvorfor må jeg fortelle om dette? Fordi jeg vil hjelpe.

La oss snakke om frykten kjære deg. Om hvorfor jeg ikke er redd for døden. Jeg har en livsfilosofi som er slik:

  1. Jeg lever som om jeg er frisk. (Kongen sa det også en gang: jeg er frisk til det motsatte er bevist)
  2. Jeg mener vi kan skape vår egen virkelighet – altså skaper jeg en virkelighet som kreftfri.
  3. Jeg tror at jeg kan forflytte meg til et annet energifelt hvor jeg får hjelp til å leve lenge (omg, I know!)
  4. Alt er energi – jeg mener at kreften kan løses på flere måter, ved å løse opp i blokkeringer.
  5. Jeg velger kjærlighet fremfor frykt hver dag. Nå har jeg gjort det så lenge at frykt ikke er et alternativ.
  6. Jeg lever i tillit og ikke kontroll. Jeg stoler på at veien jeg går er rett.
  7. Alt er i utvikling, også måten å takle noe så alvorlig som kreft på.
  8. Jeg har en passion, en lidenskap som er så stor at den holder meg i lykkelig fokus.
  9. Flere andre har også levd lenge eller blitt frisk – hvorfor kan ikke jeg?
  10. Jeg lever etter en livsoppgave jeg mener jeg har fått, og da tror jeg at jeg vil leve til den er utført.
  11. Jeg lever uten tid, dvs at jeg bare er, dagene flyter i hverandre, så det er mer viktig at jeg lever enn hvor lenge.
  12. Jeg er spirituell, benytter meg av alternative behandlinger, guider i åndeverden osv – det gir meg ro i sjelen.
  13. Jeg kombinerer det spirituelle, action og manifestering – som jeg mener gir meg helheten jeg trenger til alt.

Det er mye mer selvfølgelig, men det jeg tror er det mest viktige – det er å skape vår egen story. Det vi vil leve. Jeg er ikke et offer. Jeg kunne ligget på sofaen, syntes synd på meg selv. En sykepleier sa det da operasjon nr 2 gikk galt: «Det er lov og synes synd på seg selv». Da skjønte jeg det – jeg visste at denne setningen, den hørte til gammel story, og den skilte jeg meg fra for lenge siden, så jeg det er faktisk ikke naturlig for meg og synes synd på meg selv.

Det er ikke mitt energifelt. Dette er ikke en del av min story nå. Kan du forstå det?

Jeg ser at jeg mangler et bryst. I skrivende stund sitter jeg med vakuumpumpe og et gedigent sår på låret, magebelte etter at de hentet hud fra magen… det er bare den ene puppen som ikke er rørt. Likevel så har jeg jobbet hele uken, hatt 7 Livesendinger – 8 timer på direkten!!!! Hvorfor? Hvordan?

Det er 2 grunner:

PARADIGMESKIFTE: 

Vi er inne i noe helt spesielt akkurat NÅ! Det er «tilfeldigvis» samtidig når mine operasjoner gikk galt. Ikke bare businessmessig, for egentlig handler det ikke om business – det handler om noe som er større enn oss – om verden som skal endres. Og akkurat nå er det en del mennesker som blir stilt foran valg i livet sitt – noen kommer til meg, andre kommer til andre.. vi er mange som skal hjelpe mange, slik at mennesker utvikler seg og vi får et felles løfte inn i noe nytt. Et energiskifte for mange. Et paradigmeskifte. Det er nå – det venter ikke, selv om jeg har vært uheldig på sykehuset – jeg elsker den hjelpen jeg får og takker dypt for den, noen ganger så går det galt, sånn er det.

KJÆRLIGHET: 

Aller først: jeg har stor kjærlighet til meg selv – jeg tar vare på meg, pay yourself first sier jeg alltid. Jeg mediterer, slapper av, er en Diva her i huset – hehe – mens jeg er litt skral i kroppen. Men å se på Netflix i 2 måneder, jeg bare orker ikke, det er ikke meg! Jeg er RÅ på å elske livet mitt! Jeg er lykkelig! Og aller mest så digger jeg å hjelpe andre mennesker til transformasjon! Jeg spiller høy musikk mens jeg skriver dette, og akkurat nå så står kjæresten min og danser og knipser på gulvet her – hahahaha – er det rart jeg er lykkelig! Jeg har skapt meg selv et amazing liv! Hallo – jeg pendler mellom Vennesla og Santorini! Jeg har en fantastisk familie, jeg har en utrolig business, de mest supre kundene, jeg har venner som er… wow – de bare er der for meg 24/7! Jeg går for mine største drømmer – jeg skal nå ut til hele verden, og jeg er nesten akkurat startet – hallo – hva er det og ikke elske?

Hvorfor skal jeg bruke tiden på å ha frykt for døden kjære deg. Døden kommer når jeg er ferdig med dette livet, og jeg manifesterer at jeg skal leve lenge…. om det ikke skulle skje, om veien viser seg annerledes, da er det nok noe spennende som venter meg på den andre siden – og jeg vet at den dagen jeg dør så har jeg levd, ikke bare eksistert. Jeg skal ikke angre på det jeg ikke gjorde. Jeg skal ikke sløse med livet. Mine største drømmer skal ikke gravlegges med meg, de skal videreføres av neste generasjon – så det så! 

Jeg velger livet. Hvert sekund. Hvert minutt. Hver time. Hver dag.

Alt vi har er nå.

Velg å elske livet ditt.

Iisa