Gud guidet meg til en ny sesong

Teksten lenger ned ble skrevet for 3 uker siden, og i dag åpnet dokumentet seg «av seg selv» hoppet frem i det jeg skulle skrive den første bloggen om Gud på min nye nettside. Jeg forstår det. Jeg er et helt annet sted i dag enn for 3 uker siden. Bortsett fra den fantastiske kjærligheten så har 2024 vært enormt utfordrende allerede.

Lytt til bloggen:

Men nå, klokken er seks en lørdag morgen og jeg sitter her med tekoppen, min datters to katter, lovsang på øret og jeg smiler og smiler! Hjertet er så fylt med alt det gode, og jeg er så gira som aldri før, for en lykke! For en lykke! Senere vil jeg dele hva jeg har vært gjennom, fordi jeg alltid tror på å dele, det vil alltid hjelpe noen, vi trenger hverandre.

Husk sesonger avsluttes og nye sesonger begynner, og når vi går med Gud så – vel jeg vil si det er et spennende liv! Jeg vet ikke når og hvordan en sesong avsluttes og på hvilken måte miraklet med en ny sesong kommer, men det er der – det kommer alltid en ny sesong. Denne kjærligheten jeg er fylt med, det kan ikke sammenlignes med noe annet. Kjærligheten til Gud, den er så grenseløs og livet – det er endret.

En ny sesong er startet nå, for en glede! Klarheten er så stor at jeg nesten skulle ønske jeg kunne klone meg selv 5 ganger så jeg kan utføre det som jeg vises, men jeg tror det er nok med en Iisa i denne verden. Samtidig skjønner jeg nå at dette betyr at Simeon og jeg skal samarbeide med andre som ønsker det, i forskjellige former.

Hvordan, hvordan kom jeg gjennom til en ny sesong? Mennesker undrer seg alltid hvordan, og jeg kan si: det var ikke meg. Det var Gud. Jeg lå i store smerter på mange måter, til det punktet hvor jeg tenkte at nå klarer jeg det ikke lenger. Total overgivelse, jeg ropte på Gud, 3 ganger – «Bli helbredet, i Jesu navn!» Jeg sovnet nesten på sekundet i disse mentale og fysiske smertene. 5 timer senere våkner jeg opp midt på natten, og alle smerter er borte, alt! Det er som jeg er blitt ny!

Dette er en uke siden, og jeg sitter her og hører på en vakker låt, (legger den under her), og tenker wow for et liv! Dette er utrolig, og samtidig vet jeg at ordene ikke strekker til, men jeg lytter til Gud og formidler det jeg blir veiledet til. Håpet om en ny dag hvor vi elsker mer enn i går, hvor livet tar en ny retning, hvor vi kan drømme igjen i denne verden. Det er her, og for meg så er veien til det gjennom Jesus.

Nesten ingenting er endret rundt meg enda, og det er noe av det vakreste, hvor jeg ser at omtrent alt er det samme rundt meg, utfordringene er der enda, men jeg er i en ny sesong, så når døren er åpnet så handler det om å gå gjennom, og utføre de gjerninger som hører til denne sesongen – og wow det er så spennende, jeg holder på å sprekke!

Jeg kommer til å dele reisen her inne på nettsiden min. Her kan du boltre deg fremover i forskjellige ting som jeg holder på med, så håper jeg det vil gi deg noe på din reise i livet. Skriv gjerne en kommentar nederst om du føler for det. Det har vært diverse små mirakler som har skjedd den siste uken, og det hjelper på selv om de store tingene ikke har åpnet seg enda.

Det er noe av forskjellen fra å ikke gå med Gud og til å gå med Gud. Før var det resultatbasert, så suksessen var basert på mål, om jeg fikk til noe bestemt jeg hadde satt meg fore. I dag handler det om kontakten med Gud, og det som kommer fra Gud, og Guds plan for meg. Overgivelsen til oppdraget, oppgaven i det å være en som går med Gud.

For noen høres det ut som fengsel, for meg er det den største friheten jeg har opplevd som menneske! Mer om det senere. Det handler litt om å fryde seg over det som kommer før det kommer. Stole på miraklene, stole på at jeg formes i Guds bilde, og at min misjon på jorda, som jeg ser mange bilder på, at det ikke alle som liker det jeg gjør og det jeg skal gjøre – så det er naturlig at det prøves og stoppes.

I dag synes jeg det er helt ok. Det plager meg ikke, men klart når jeg sto midt i det så var det smertefullt, og jeg vet det kommer flere runder. Det herlige er at nå feirer jeg på forhånd for jeg kjenner Den hellige ånd, jeg kjenner nærværet og klarheten og informasjonen bare strømmer på. Det er så vakkert!

Kjære deg som er her nå, jeg ønsker det aller beste for deg, og jeg tror det er en grunn til at du er her akkurat nå. Jeg ser hvor jeg blir ledet av Gud, så jeg tror og Gud ledet deg hit akkurat i dag. Under her så finner du teksten jeg skrev for 3 uker siden. Det er som om teksten over her og under her, med 3 uker mellom, det ligger noe i linjene her som har en mening.

3 uker siden:

Kjære Gud. Kjære Jesus. Den hellige ånd, jeg ber om at det som er ment å komme ut nå vil gjøre det i den formen det er ment. Hva kan jeg gjøre for deg? Smertefulle dager. Nå er jeg her med kaffekoppen, klarer å sitte oppreist, og målet er å gå i kirken i dag.

Verden er så spesiell. Det er som om alt er kastet og skal bygges opp på nytt, men før det skal ondskapen vise seg i mange former. Mennesker skal brukes, det onde får lov å slippe til. Samtidig er det som en vekkelse, en bevegelse er i gjære, eller allerede er startet, men den er ikke stor nok enda til og synes for alle.

Kjendiser forsvinner, får mindre oppmerksomhet, mennesker trekker seg innover, i stillheten, og så er det likevel noen som kjenner seg kallet til å gå en vei, til å rope høyt, eller hjelpe til på bakrommet anonymt, veien til å følge Jesus.

Ingenting betyr noe lenger slik som før, etter å ha gitt livet til Gud er det som før var viktig ikke viktig lenger. Så gjelder det å følge Guds plan for livet. Hva når Gud er stille, eller når angrepene blir mange? Vente på Gud.

Hvem er du, ikke hva gjør du. Det gjentar seg igjen og igjen. Det spiller ingen rolle hva du gjør, men hvem du er – det er hva det handler om. Er det likegyldig det vi gjør? Jeg tror det er slik at når vi ser oss selv slik Gud ser oss, identifiserer oss slik Gud ser oss – da er vi på sporet av noe. Forbi dømmingen, og samtidig noen upopulære valg kan konfrontere oss.

Hvem vi er vil endre hvordan vi gjør det vi gjør, og ja i noen tilfeller endre totalt også på det vi gjør. Mennesker er forskjellige, også de kristne. Det bare starter ikke med hva vi gjør. Vil dette ære Gud? Det handler om å komme seg ut av venterommet for de som kjenner seg kallet. For å gjøre hva? Ja hva er det Gud veileder deg til å gjøre?

Hvis miraklene får lov å være her, noe som kan være utfordrende for oss mennesker, å forvente mirakler, i den verden vi lever i, kanskje spesielt i dag. Har vi troen? Min tro blir sterkere for hver dag og det er vakkert i alle utfordringene.

Jeg brukte å være gærningen som hadde fått uhelbredelig kreft og påsto jeg kom til å oppleve å bli frisk. I dag kan jeg si: «Hva var det jeg sa?» Nå vil jeg at alle som vet hvem jeg er skal vite at jeg tror på Gud. Vi alle har forskjellige oppgaver på jorda. Jeg tror tiden er inne for å ta tak i disse oppgavene vi er blitt utdelt, oppdragene, si ja takk til dem, eller ta de til en ny sesong.

Når vi går viser vi vår tro. Når vi følger det vi oppfatter som Guds plan for oss, da utfører vi gjerninger, handlinger som er i tråd med det vi tror. Vi trenger ikke detaljene, vi trenger ikke hele bildet, det er ikke meningen, det handler om å stole på Gud og det han sier til oss.

Ingenting av det som bekymret meg før bekymrer meg lenger. Jeg vet tiden er spesiell, og at vi som tror vil få utfordringer. Jeg tror også at det er en tid for oss som tror til å finne sammen, for å støtte hverandre. Jeg vet at jeg gjerne ønsker meg kristne venner, flere som jeg kan snakke med, som jeg kan støtte og som kan støtte meg. Det hadde vært vakkert.

Jeg kom meg i kirken, og under nattverden ba jeg om at det som ikke var ment å være hos meg lenger, at Gud tok det bort fra meg. Da jeg kom hjem, kom ordene: «Vil du være et vitne?» Ja Gud, hva enn du ber meg om. Fortell om dine opplevelser. Det er så enkelt. Kun det. Ikke legg til eller trekk fra.

Kjære Gud, jeg tenker på at jeg synes det er utfordrende å formidle hvor fantastisk det er å være en kristen. Jeg skulle ønske ordene strakk til. Det er også utfordrende å være en kristen, kanskje spesielt i denne tiden. Ordene strekker ikke til der heller. Hvorfor skal jeg bruke tiden på alle disse ordene?

Hellige ånd, du gir meg alltid fred. Når jeg kommer til himmelen, vil jeg vite at jeg har gjort mitt beste jeg kunne her på jorda. Jeg vil bruke tiden her. Ikke gjemme meg med min bibel og ha tankene for meg selv. Kanskje kan nettopp disse ord hjelpe noen med noe.

Jeg la bort den gamle businessen bort, men noe skal jo komme i stedet. For å flytte til Nairobi, så trenger vi en business som lever. Mitt hjerte er så altoppslukende med Gud, så jeg kunne ikke fortsette å tvinge gjennom noe halvhjertet. Det jeg har sett, jeg vet ikke hvordan og når og om Gud ønsker at dette skal skje i min levetid, alt jeg kan gjøre er å gå, som om planen er nå. Jeg vet ikke tiden.

Jeg er vist et freds-sted i Nord Norge, i Neiden. Jeg er vist kristne kaffesteder over hele verden. Jeg er vist forskjellige prosjekter i Nairobi i Kenya. Fra jeg var 15 år ble jeg vist sentre som var over hele verden. Det er ikke opp til meg. Dette ligger i Guds hender. Jeg kan kun bruke mine talenter og åpne dørene som jeg kan åpne. Så vet jeg at Gud ofte kommer gjennom på mirakuløse måter som vi ikke kan tenke oss.

Jeg håper at disse ord ga deg noe i dag. Skriv gjerne en kommentar under her hvis du vil. Takk for din tid.

Takk gode Gud.

Gud velsigne deg.

Kaffekopp – annet – standard tekst.