Tusen takk for en mislykket operasjon... - IISA

Tusen takk for en mislykket operasjon…

De aller fleste operasjoner går bra. Jeg skulle få flat mage og ny pupp – 2 fluer i en smekk eller hva! Men magen min hadde ikke så lyst å være pupp, så etter en uke måtte den fjernes, tilbake til utgangspunktet… eller?

Jeg vil fortelle deg noe som er ganske så sprøtt, og kanskje får jeg noen nye stempler fra mennesker som allerede synes jeg er gal, hehe, men det er helt ok – for oss andre, som lever litt annerledes, så er det kanskje for noen helt naturlig det jeg vil dele. Jeg vil dele det for å høre hva andre tenker om dette.

Jeg har lett etter noe…

Jeg har i mange år møtt på forskjellige alternative behandlere og mennesker, etter diagnosen uhelbredelig kreft i 2013 begynte jeg å søke etter løsninger for å få lov å leve lengere enn datostemplingen jeg fikk fra sykehuset. Det har sendt meg på en reise i livet som utad kan virke merkelig for de som ikke kjenner meg. Jeg har fulgt en guiding, intuisjon og kunnskap jeg har fått.

Tross mange utfordringer i livet helt bra barnsben av, jeg er et løvetannbarn.. vært gjennom konkurs og som sagt uhelbredelig kreft… så lever jeg et fantastisk liv! Har jobbet meg gjennom lagene, og hjelper andre mennesker til å gjøre det samme.

Men, det har alltid vært noe skurr som jeg ikke har fått fatt i, noe som har blitt beskrevet som noe jeg har tatt med meg fra mange generasjoner tilbake, av flere jeg har møtt. Det har vært så ekstremt at jeg er blitt «lagt i bakken» flere ganger.

Hva forsvant sammen med magen?

Jeg våkner opp på operasjonsbordet, aner ikke hva de har gjort, om de har bare skåret bort litt av brystet eller om alt er fjernet – men det jeg kjenner i samme øyeblikk jeg våkner er en enorm lykke og ro – stillhet – jeg aldri har kjent før, en gedigen lettelse – (hehe magen min var ikke såååå stor), som om en stor stor bekymring er borte – noe jeg har båret på så lenge jeg kan huske, noe som alltid har vært med meg.

Veien er åpen, det er rent, det er som alle hindringer er blåst bort. Jeg har alltid blitt «stoppet», uansett hvor mye viljestyrke jeg har brukt, så har det kommet enda større utfordringer, som om jeg blir holdt nede av en makt, noe utenfor min rekkevidde. Derfor har jeg søkt hjelp av andre behandlere, og de fleste har sagt det samme – men ikke helt klart å hjelpe.

Hva betyr dette? 

Hvorfor vil jeg dele dette så åpenhjertig? I fare for å bli sett rart på? Det er for øvrig ikke så farlig, jeg tror ikke det er mennesker som lever i A4 boksen som bringer menneskeheten fremover de store stegene, så noen av oss får være «de rare». Noen får tørre og snakke om det som er litt rart.

Jeg deler dette fordi jeg vil ut på en uviklingsreise, for å finne ut mer om dette. Det er så sprøtt og så spennende – at jeg tror det ligger noe gull her fremover som jeg ikke har funnet enda. For, det er jo ikke slik at alle skal skjære av seg kroppsdeler for å fjerne noe de ikke skal ha – men hvordan kan vi gjøre det på annen måte, det er interessant tenking. Hvordan kan flere få leve gode liv, tross mye vanskeligheter på sin vei – når action ikke er nok.

Jeg har lest om mennesker som får transplantasjoner som tar på seg «egenskapene, lystene, cravings osv» til de menneskene som har donert kroppsdeler – så da kan det vel være slik at noe ligger i våre kropper på bestemte steder. Kan vi ha tatt med oss noe gjennom generasjoner?

Dette er bare starten…

Det er mye mye mer som har skjedd de siste dagene som og er virkelig sprøtt, episode etter episode rulles ut, dette var bare starten, men jeg vil ikke gå inn på det nå. Jeg kan røpe at jeg er begynt å skrive boken Purple World – og der vil jeg dele denne reisen som jeg er i nå.  Hva er det jeg har båret på vet jeg ikke helt, men at det var mørkt er det ingen tvil om. Flere har sagt det – du må kutte tråder for å stoppe dette… Noen mener jeg har fått annerledes stemme nå, noen sier jeg ser annerledes ut nå. Jeg ser det selv. Det er meg. 100% meg. Endelig. Tror jeg.

Fortsettelse følger… Del gjerne en kommentar om hva du tenker.